Rregullat pėr sigurinė nė punė, veēanėrisht nė ndėrtim, nuk u ka shpėtuar edhe njė kompani prestigjoze si Apple, qė do tė ndėrtojė bazėn e saj tė re.
Deri kėtu asgjė e veēantė, por gjithēka ndryshon kur zbulohet se kostoja pėr realizimin e selisė qėndrore tė mollės sė kafshuar shkon nga 3 deri nė 5 miliardė dollarė.
Shifra nė fjalė i ka bėrė pėrshtypje edhe vetė kompanisė sė themeluar nga Steve Jobs dhe natyrisht aksionerėve tė saj.
Shpenzimet e reja, tė komunikuara nga disa spiunė pėr rrjetin informativ Bloomberg, e bėjnė shtėpinė e re tė Apple mė tė shtrenjtėn nė Shtetet e Bashkuara.
Madje, kostoja e saj kalon edhe atė tė selisė sė re tė World Trade Center, qė po ngrihet nė Nju Jork mbi themelet e kullave tė vjetra, me njė ēmim prej 3.9 miliardė dollarė.
Projekti u prezantua pėr herė tė parė nga vetė Steve Jobs, nga fundi i pranverės sė vitit 2011, pak muaj para vdekjes, i pėrshkruar si njė anije kozmike.
Struktura nė formė unaze, qė do tė realizohet kryesisht me xhama tė errėt, tė kujton anijen e vitit 2001 Odissea nė hapėsirė dhe ėshtė konceptuar nė shėrbim tė ambjentit.
Furnizimi me energji elektrike do tė bėhet me panele diellore tė vendosura nė tė gjithė sipėrfaqen e ēatisė, 65 mijė metra katrorė nė gjendje tė gjenerojnė 8 megawatt energji, e barazvlefshme me nevojėn e 4 mijė banesave, si dhe me mullinjtė me helika qė do tė vendosen nė tė gjithė kampusin.
Struktura do tė jetė e zhytur nė 71 hektarė jeshillėk, sipėrfaqe e barabartė me 130 fusha futbolli, dhe do tė mobilohet me rreth 6 mijė pemė tė reja e mjete transporti qė do tė pėrdoren nga punonjėsit dhe qė do tė zhduken nė rrugėt qė ēojnė nėpėr parkingje.
Burimi: Top-Channel