Ne nje studim te koheve te fundit, ne lidhje me gjenealogjine e fisit qe nxori Heroin Kombetar, doktori i shkencave Vangjel Kasapi sjell te dhena interesante. Historine e te pareve te Kastrioteve, ai e lidh me nje fshat ne veriperendim te Peshkopise, i quajtur Kastriot. Te dhenat historike flasin per nje dege te kesaj familjeje qe shfaqet ne Kanine te Vlores ne vitin 1368, me origjine nga Hasi. Pikerisht duket se nga kjo dege rrjedhin dy udheheqesit e shquar te Principates se Kastrioteve, Gjon dhe Gjergj Kastrioti. Ne histori njihet edhe djali i Skenderbeut, Gjon Kastrioti, i njohur ndryshe si Gjoni II, djali i tij Gjergji II dhe te tjere pasardhes. Pas pushtimit te Shqiperise nga turqit, familja e Kastrioteve u nda ne dy degezime te medha. Pasardhesit e drejtperdrejte te Gjergj Kastriotit (dega shtyllore) emigruan ne Itali. Ne emrat e tyre te mbajtur gjate 5 shekujve te fundit mbizoterojne emrat e Gjonit dhe Gjergjit si dhe Ferdinandit dhe Alfonsit, dy bamiresit italiane te dinastise siciliane te Aragonasve, te cilet ishin fillimisht aleate te Skenderbeut e me pas mbrojtes te familjareve te tij te emigruar. Kjo dege e familjes, fillimisht me orientim fetar ortodoks, perqafoi shume shpejt katolicizmin.

Te dhenat historike flasin per martesen e motres se Skenderbeut, Mamices me Karl Muzake Topine, ne vitin 1445, nje vit pas clirimit te Krujes. Nga martesa e tyre linden tre femije. Dy te paret ishin Gjoni dhe Gjergji, ndersa, sipas studiuesit Kasapi, i treti njihet ne histori me emrin e islamizuar Ali bej Toptani. Sipas disa studiuesve, islamizimi i Topiajve, te cilet nderruan mbiemrin ne Toptan u be me qellim ruajtjen e privilegjeve pasurore, pas renies se Shqiperise nen turqit. Nderkohe Topiajt (Toptanet) kishin me turqit nje lidhje te hershme, qe ne vitin 1385 kur munden princin e fuqishem te Veriut, Balshen II me ndihmen e ushtrise turke te komanduar nga Hajredin Pasha. Pasardhesit e Toptaneve ne linje te drejtperdrejte humbin diku ne kujtesen historike dhe pema e tyre gjenealogjike ka disa qindra vjet boshllek, derisa rikthehen ne shekullin XVII-XIII. Nje tjeter fakt historik i permendur nga studiuesit eshte se Toptanet nuk jane autoktone ne Tirane. Shtepia e tyre dykateshe ndodhej ende ne kembe disa dekada me pare brenda Keshtjelles se Krujes, atje ku dikur ishte kryeqendra e Kastrioteve. Por ne shekullin XVIII, Toptanet duken teper te dobet, aq sa njeri prej tyre vjen ne Tirane si dhender, per te ringritur dinastine e vjeter prej te ciles rrjedh edhe Esat Pashe Toptani e me pas nipi i tij, Ahmet Zogu. Djaloshi i mberritur nga Mati shume shpejt mori ne dore frenat e shtetit shqiptar, duke u bere President ne moshen 32-vjecare e me pas Mbret i Shqiptareve.