-Mos me thuaj se ti nuk enderron?...
-jo nuk mund te them,por nuk e kam kaq te theksuar enderrimin sa ty…
-te kushtojne shume endrrat?...
-me kushtojne…me kushtojne sepse me bejne ta shoh boten paksa te erret!...
-po cfare do te ishte nje bote pa endrrat?...
-do te ishte si nje nate pa yje…si nje dite pa diell…me pak fjale e zymte
-e ne fakt,per cfare endrrash po flasim…ato qe shohim kur mbyllim syte…apo ate qe enderrojme te realizojme ne jete?...
-te dyja kane ngjashmeri te madhe!...kane koston e larte…ato qe shohim me sy mbyllur jane te hidhura automatikisht…pasi ne momentin kur hap syt…ndjen nje zbrazeti te madhe…dhe bota rreth teje behet kaq e ashper…
Nderkohe qe endrrat qe mbajme mberthyer ne sirteret e shpirtit…na mbushin me pak shpres…sepse nese dikur ndoshta nuk kishim mundesi per ti realizuar…ecim me mendimin se neser…do te mund ti realizojme!...e kjo na bene te ndihemi pak me mire…po ti me thuaj?...a ka ngjashmeri mes tyre sipas teje?...a I mendon keshtu si une?
-po,deri diku keshtu I mendoj…vetem se sido qe te jete,njeriu nuk jeton dot pa endrrat…ne fund te fundit jane ato qe ngjallin Brenda nesh ambicien per ti prekur ato…na bejne te luftojme shpirterisht dhe fizikisht…per te realizuar ato cfare shpirti yne luftarak kerkon…
-e ke do te cilesoje ti si enderr te larget?...apo te gjitha endrrat jane keshtu valle?..
-jo,asgje nuk eshte enderr e larget…te larget e bene fakti se ne mposhtemi pa luftuar,ne lodhemi pa u perpjekur te zgjasim sikur pak duart tek to…ose mbase na mungon nje krah,ku te na drejtoj,udhezoj…ndihmoj…ti bejme te prekshme endrrat tona…sepse njeriu ne jete,sado te eci me shprehjen “I zoti e nxjerr kalin nga balta”… serisht ka nevoj per dike qe ti ofroj mbeshtetjen e tij morale per te beret e mundur realizimin e endrrave te tua!...
-per familjen e ke fjalen?...
-pjeserisht po,familja eshte pa dyshim me ty…moralisht,financiarisht…por ketu ne fakt nuk e kisha fjalen per familjen ne pergjithsi…por dike ne vecanti…qofte nje mik,shok,apo I dashuri yt!...sepse mbeshtetja e ofruar prej tyre…sec merr nje tjeter esenc…I japin endrrave te tua disa sekuenza te kendeshme…
-a nuk mendon,se per te realizuar endrrat e tua…duhet te jesh ti protagonisti?...sepse jane vetem te tuat dhe nuk I perkasin askujt tjeter,per cfare te duhet ndihma e te tjereve kur ky synim eshte vetem I yti?...
-eshte e cuditshme,por ka endrra qe kerkojne dicka te re…dhe kur thash per mbeshtetje morale…kisha si ide,ate qe te tjeret nuk kane djeni... qe edhe pa bere asgje…japin nje frymezim te thelle shpirteror tek ty…ti mund te kesh nje dhunti te fshehur,qe deri perpara pak kohesh ti nuk e njihje se mund te egzistone tek ty..ose e njihje,por jo te arrinte keto permasa qe ka sot… ose nuk e njihje thellesisht sepse askush me pare nuk ta kishte nxjerr ne siperfaqe…dhe ndodhe qe te del ne pah fal dikujt…ai nuk eshte ne djeni…por realizoi tek ty nje enderr te hershme…por njeriu nuk duhet te behet egoist…ose fatalist…duhet ta falenderoj personin qe zgjoi keto dhunti tek ti…megjithse,atij nuk I duhet nje “faleminderit” nga ty…I duhet dashuria jote…ti besh me dije se sa e do…e te mos jesh perfitues…nga ndjenjat qe zgjoi tek ty…duke shkrir talentin tend ne copeza fletesh ku neser mund ti prekin mijra duar…dhe nuk I mendojne si ty…kur fare mire gjithcka mban nje zemer ti drejtohen drejtperdrejte personit frymezues…ti prekin vetem duart dhe shpirti tij
-po cfare rendesie ka kjo?...eshte shume edhe ky fakt…askush nuk eshte aq I erret sa te mos dalloj driten qe ti percjell tek ata…dhe mendoj se fakti qe ti cfare ndjen e ndan me gjithe boten,ate duhet ta lumturoj shume!...
-ka rendesi pa tjeter!...sepse ka njerez qe nuk do donin te lexohej nga gjithe bota cfare ka shpirti yt…do donin vetem nje copez kohe nga koha jote…per t’iu kushtuar atij/asaj…nderkohe qe ti mund te humbasesh kohe ne rreshta pa fund…
…dhe kete mund ta besh,por jo pa bindur tjetrin se sa vlen per ty…per sa kohe nuk e bene…gjithcka qe thua dhe ndjen krijojne vetem nje rikoshet fjalesh…ose nje lufte mbijetese te brendeshme…e vuajtje shpirterore fatale
-e mos me thuaj se endrrat e tua vertiten vetem rreth kesaj?
-jooo,njeriu eshte shume I pa ngopur…eshte perhere I etur per te patur gjithcka…dhe nuk lodhet asnjehere derisa te kaloj kufijte e mundshem…
Mirpo endrrat e mia,nuk kane asgje materiale…jane dicka me e thelle…jane shpirterore…pasi une jam nje njeri qe nuk kerkoj arin dhe thesarin…sepse ne mos ne kete bote,ne tjetren do ti gjej aq sa te me velin…une kerkoj vetem dicka te ngrohte,te embel,te bute,sic eshte shpirti apo fjala…
-mos po enderron si shume?..
-pse…te kerkosh idealen permes shpirtit qenka enderr?...nese gjithcka realizohet,kjo eshte e pa mundur?...
-jo e pa mundur,por mission I veshtire…
-e pra,ti mendon se gjithcka behet e prekshme…vetem shpirtrat jo?...
-une nuk kuptoj realisht cfare endrre mund te kerkosh permes shpirtrave?...qe mund te anashkalosh ate materialen?...
-mes shpirtrave mund te mos kerkosh gje…por te dhurosh sa te mundesh miresi,dashuri,respect…paqe shpirterore…te ndihmosh te semuret,te varferit,femijet,jetimet,
-dhe ti kete e quan enderr?...pse kaq te pakta I ke synimet?...
-ne jete zoti mi ka sjell gjerat pa fundesisht te medha,mbase ka bere gabim se une jam mosmirnjohese per anen materiale…jam tejet mosmirnjohese…e duke qene se jam velur nga kjo bote e madhe e erret materialiste…do doja shume dicka me te thjesht…do doja shendetin e njerzeve te dashur,te ishin te bashkuar te gjithe…te mos mbyste ky mall…e te mos vrisnin keta lot…por te ishe ulur ne nje shtepi te vjeter fshati,me mobilje te vjetra por te mbajtura mire…te kishe disa lule…shume lule ne oborrin e madhe…e te ndihej arom pastertie dhe jete aty perreth…arom e nje gjelle te ngrohte familjare…dhe anes tavolines te mos ishin 2-3 vete….por gjithe njerzit e tu me te dashur…
Kjo ka qene endrra ime e madhe…mbase mbetet thjesht e skicuar ne mendjen time…por une perpiqem gjithesi…se ndoshta do prehem qete nje dite aty... ne moshen time te trete…do ulem ne nje ballkon te madhe e rrethuar nga lulet…nga ajri…nga endrra e madhe…per te ndjere ate freski jete…duke lexuar nje liber te vjeter…sepse me kane terhequr gjithmone…kisha qejf kur ngjisja fletet e tyre te grisura…dhe qeshja kur e shihja serisht te ri…ndihesha mire…keshtu jam perpjekur te beje perhere…te bashkoje copeza te grisura…endrra te grisura…mbase pamjen qe gjerat merrnin nuk ishte e re…por une ndihesha mire gjithesesi…sepse perpiqesha…dhe perpiqem…qe dhuroj pak jete aty ku duhet…edhe nese konsumoj timen…s’ka problem…
…dhe ku e lash?...ah,tek ballkoni shtepise se vjeter…
Do ulem atje…me librin ne dore…do jem nje grua plak e qeshur gjithesi…pasi keshtu kam adhuruar gjithmone te jem…do mbeshtetem ne stolin e vjeter…do shoh njehere gjithe pamjen qe me ofrohet dhe do ti mbyll syt…une do ti mbyll syt…por do lutem te jete definitive….pasi nuk do doja te shihja me asgje pas madheshtise qetesise dhe magjise se asaj pamje…e dua te ndjej nje ze te me thot….E dashur,mbylli syt…eja jeto me mua…u be kohe e gjate qe te pres…mbylli syt….ti mbylli syt!....