A e keni pyetur ndonjėherė vetėn se si do tė dukej bota rreth jush po tė udhėtonit me shpejtėsinė vetėm pak mė tė vogėl se shpejtėsia e dritės? Dy shkencėtarė tė universitetit nacional australian e ofrojnė pėrgjigjen.
Anthony Searle dhe Craig Savage, tė dytė fizikanė, kanė mbaruar njė video interesante nė tė cilėn ėshtė imagjinuar udhėtimi nėpėr njė udhėn tė drejtė nėpėr shkretėtirė me shpejtėsinė e cila shkon duke iu afruar shpejtėsisė sė dritės. Punimi i tyre ėshtė pjesė e projektit ‘Seeing Relativity’, thotė NASA.
Pėr simulimin qė mund ta shikoni nė videon e bashkangjitur, dy fizikanėt kanė pėrdorur super kompjuterėt, pėr tė shfaqur se si do tė dukej nėse shpejtėsia e dritės do tė ngadalėsohej nė krejtėsisht njė metėr nė sekondė. Me kėtė rast mund tė shihen efektet relativistike, si tė ishin pjesė e pėrditshmėrisė sonė.
Nė video janė shfaqur tė gjitha efektet e mėdhenj relativistik. I pari ėshtė ai se objektet paraqiten tė shtrembėruar, pėr shkak se nė tė vėrtetė udhėtarit i duket se po largohet nga objekti, ndėrsa ai po i afrohet atij, derisa objektet e njėjtė shtrembėrohen edhe gjatė daljes nga fusha e jonė pamore.
Pjesa e dytė ėshtė efekti Doppler, i cili shndėrron ngjyrat rreth nesh duke bėrė qė objektet mė afėr neve tė jenė tė kaltėr, e ata tė larguar tė jenė tė kuq. Por, edhe me kėto dy efekte, ky ėshtė vetėm fillimi i ēudirave relativiste, tė cilat janė vizualizuar nė videon e bashkangjitur. Shikoni se si do tė dukej udhėtimi me shpejtėsi tė dritės i ngadalėsuar nė vetėm shpejtėsinė prej vetėm njė metri pėr sekondė